India er i sannhet kontrastenes land. Storslagne, historiske bygninger, og falleferdige blikkskur. Vakker, uberørt natur, og slitte og forurensede storbyer. Ufattelig rikdom, og kronisk fattigdom.
India har en spennende og fascinerende kultur. Men kanskje er det menneskene som vil gjøre det største inntrykket i India. Ikke bare de myldrende menneskemassene, de fargerike antrekkene og den store variasjonen i skikk og bruk, men gjestfriheten og den vennlige nysgjerrigheten. Dagliglivet er preget av hinduismen, med utallige høytider som feires til gudenes og gudinnenes ære.

Goa er ganske forskjellig fra resten av India. Her er milelange, hvite sandstrender, palmer, blått hav og grønne rismarker. I byenes gater, mellom farverike hus i kolonistil, er ikke menneskemylderet så massivt og stressende som ellers i India. I gatene ligger kuene og tygger drøv, uanfektet av trafikken, som må styre unna.
Goa var tidligere portugisisk koloni, men ble gjenerobret av India i 1961. Her er katolismen den viktigste religion, i motsetning til resten av India, hvor de fleste har hinduismen som religion.

Første gangen jeg reiste til India, var i februar 2008. Jeg ble på en måte betatt av dette landet, men samtidig ble jeg sjokkert og overveldet over fattigdommen. Her ble vi møtt av Slum, falleferdige plankeskur med jordgulv, små bambushytter, og masse søppel. 

Da vi kjørte gjennom byen Margao, la jeg spesielt merke til to familier som bodde under en presenning i et trafikert veikryss. Mødrene var i ferd med å vaske barna i en liten vaskebalje, mens en mann lå under presenningen og sov. Det røk fra et lite bål, og ved siden av sto et par sotete kokekar. Presenningen, vaskebaljen og de sotete kokekarene var omtrent det eneste de eide. De halvnakne, fillete ungene ruslet rundt blant søppel på den lille trafikk-øya, mens trafikken suste forbi. Jeg hadde lyst til å be sjåføren å snu og kjøre tilbake, men han svarte: - This is India - Dette er India!

Mumbai har ca 20 millioner innbyggere. Mange lever i rikdom og luksus, men de fleste i kronisk fattigdom. Her finner du mil etter mil med slum, et myldrende menneskehav, trafikk og atter trafikk. Her lever millioner av mennesker ute på gata. Tusener, kanskje hundretusener av barn sover på gata, og må tigge mat og penger for å overleve. De har ikke engang noe håp om en framtid.
I India lever millioner av mennesker under så fattigslige og umenneskelige forhold at de overgår selv de verste forestillinger av sosial elendighet. 　

India har tusenvis av barnehjem, men kun et fåtall av dem får statlig støtte. Alle barnehjemmene jeg har besøkt har hatt svært dårlig standard, og få resurser. Søster Nirmala på Seva Trust sier: - Vi gir barna mat, klær og skolegang, men vi kan aldri erstatte en mor.

I India er de fleste ekteskap arrangerte ekteskap. Når en jente skal giftes bort, må hennes familie betale medgift til sin ektemanns familie. Dette kan bety økonomisk ruin for jentas familie. På grunn av medgiften, er jentebarn ikke alltid ønskelig. De unge kvinnene som har råd til å gå til legen når de blir gravide, tar ofte abort dersom ultralyden viser at de er gravid med et jentebarn. I dag "mangler" det 50 millioner jenter i India, i forhold til normale fødselstall.

Men svært mange jentebarn blir også drept etter fødselen. De blir enten kvalt, druknet, eller begravd levende. En jordmor i Tamil Nadu kunne fortelle at hun hadde tatt livet av mer enn 100 nyfødte jentebarn, og hun mente at hun drepte dem av barmhjertighet mot familien.
Og hvorfor tok ikke politiet affære? Fordi politimesteren hadde latt jentebarnet sitt drepe ved fødselen han også. (Ref. bokon "India" av Torbjørn Færøvik)
For oss er det vanskelig å forstå at noe slikt kan skje i dagens verden. Men når man er så fattig at man ikke har mat til barna sine, kan døden ofte være den minst smertefulle. Bedre med en rask død enn å sulte til døde. Barnedødligheten er stor i India, nettopp på grunn av fattigdom.

På grunn av dette har de mange Indiske barnehjem sine "krybber" hvor uønskede barn kan legges anonymt i løpet av natten. Barnehjemmet vil da ta hånd om barna, og moren slipper rettsforfølgelse.

Da jeg besøkte India for to år siden, traff jeg Kumar på 9 år. Jeg var på stranda i Goa da jeg ble oppmerksom på en skikkelse som kom krypende bortover stranda. Jeg gikk for å se nærmere på skikkelsen, og da ble jeg sjokkert. Det var en mager, skitten og fillete guttunge. Begge beina hans var brukket under knærne, så benstubbene sto ut. Den venstre arma var også brukket, og sto i 90 graders vinkel.
Jeg antar at skadene er påført gutten enten av fattige foreldre eller av mafian, for å bruke ham som tigger. En krøpling av et barn vil innbringe mere penger enn et friskt barn.

Ja dette er livet, og skjebnen til tusener av indiske barn. Foreldreløse, kasteløse, hjemløse og sultne barn som ikke engang har noe håp om en framtid.

Vi lever i en global verden. Barna er framtiden i denne verden. Hvilken framtid har de barna som aldri får oppleve et godt hjem med omsorg og kjærlighet? De kan lett bli offer for overgripere eller mafiabander som bruker dem i et kynisk spill basert på tigging, kriminelle handlinger, eller de kan bli rekruttert til terrornettverk når de vokser opp.

Jeg er svært takknemlig for at skjebnen gjorde at jeg ble født i Norge, med alle de goder vi har her i dette landet. Men det føles urettferdig at verdens goder er så skjevt fordelt.

De tre siste årene har vi støttet barnehjemmet Seva Trust i Goa. Der er vi sponsor for Latha, Lathika og Payal. De er tre flotte jenter som har fått et godt hjem på Seva Trust.