Billedkunst omfatter mange forskjellige teknikker. Både malerier i olje, akryl, akvarell og eggoljetempera, samt tegninger med blyant, penn, tusj, kullstift og pastell. Disse, samt monotrykk er unike arbeider. Vi har også mange forskjellige teknikker innen grafikk, som blant annet litografi, etsning, tresnitt, serigrafi og mezzotint. Disse teknikkene er benyttet av kunstnere til å lage original grafikk i nummererte og signerte opplag. De siste årene har nye teknikker innen digital grafikk, som Giclee og D.G.A blitt mer utbredt. I likhet med annen grafikk finnes dette stort sett i nummererte og signerte opplag. 

Giclee er betegnelsen på et digitalt kunst-trykk av høy kvalitet. Det kreves en avansert spesial-printer med 9-12 farger i lysekte pigmentbasert blekk, samt et syrefritt museumspapir i bomull av beste kvalitet. Fargene sprayes lag på lag ned i papiret, og fargene garanteres en holdbarhet på 75-100 år. Ordet i seg selv refererer i hovedsak til måten printeren produserer bildet fra en digital fil. Denne filen kan være et fotografi, scan eller være produsert digitalt. Vi klassifiser bilder som i større grad er laget ved bruk av digitale verktøy som D.G.A. Disse behøver ikke å ha noen fysisk versjon de er basert på. Bildene trykkes på samme måte som giclee i et begrenset, nummerert og signert opplag.

I dag benyttes giclee av en rekke kunstnere verden over til framstilling av digitale grafiske arbeider i et begrenset opplag, som nummereres og signeres av kunstneren. Denne måten å produsere digital grafikk gir kunstnere mulighet få kunsten sin ut til et mye større publikum. En av de største fordelene digital grafikk har over tradisjonell grafikk er skalering i forskjellige størrelser. Typisk vil hver enkelt størrelse ha sitt eget opplag.  Gallerier og museer verden rundt har godkjent denne nye teknikken som kunst, og Metropolian Museum of Art og Museum of Modern Art i New York har oppnådd skyhøye priser på auksjon. Et giclee av Gerhard Richter ble i 2017 solgt for over 20 millioner kroner på Sothebys.

Litografi er en teknikk som har vært i bruk siden 1800-tallet. Tradisjonelt er litografier trykket på papir ved bruk av en porøs kalkstein. Motivet blir lagt på steinen I ett lag av fett, for eksempel med fettstift. Deretter blir steinen preparert med salpetersyre og gummi arabicum og vasket. Etter denne prosessen gjenstår ett lag som vil trekke inn trykkfarge hvor fettet var lagt. Denne prosessen gjentas, slik at det lages en stein for hver separate farge som er til stede i litografiet. Etter opplaget er trykket opp blir kalksteinen vanligvis slipt ned, slik at den kan bli gjenbrukt. Litografier er typisk gjenkjennbare av en prikkete struktur som kommer fra steinen.

Etsning er en teknikk som baserer seg på å bruke sterk syre for å spise inn i de ubeskyttede delene av en metallplate (kobber/sink). Først legges ett lag med flytende voks over platen og blir satt til å stivne. Deretter risser kunstneren motiver inn i voksen slik at platen under er ubeskyttet. Dette skaper fordypninger i overflaten av platen når den fordypes i syren, som blir dypere jo lengre platen er fordypet. Deretter må platen vaskes og voksen må fjernes før det kan legges på trykkfarge og bildene kan trykkes. Platen vil vanligvis bli ødelagt i løpet av trykkeprosessen.

Tresnitt er blant de eldste teknikkene for trykking, og har blitt brukt siden før det andre århundret. Tresnitt ble ofte brukt for å trykke motiver på tekstil, men ble også tatt i bruk for å trykke på papir. Denne teknikken har vært spesielt viktig i kunst fra østen.  I Asia ble den samme teknikken brukt til trykking av blokkbøker før den moderne boktrykkekunsten ble utviklet. Motivet skjæres inn i tre, før det dekkes i trykkfarge og legges i kontakt med papir eller tekstil. Resultatet som kommer fra et tresnitt vil være speilvendt av hva som er risset på treblokken. Dersom motivet skal inneholde flere farger brukes det tradisjonelt flere treblokker, en for hver farge.